Mediepolitiet

Jeg er født på slutten av 80-tallet.Det kan nok være vanskelig å tro, med tanke på hvor mye visdom og voksne meninger jeg lirer av meg, men allikevel: 1988 var året. Hustler magazine vant søksmålet mot Jerry Falwell, Celine Dion vinner Eurovision og Super Mario Bros 3 kommer ut i Japan. Hva har dette med saken å gjøre spør du? Ikke en dritt, svarer jeg. Men når jeg er født i 1988 så betyr det at jeg er 21 år nå, samt at jeg lever i en tidsalder der Internet har gjort sitt inntog i samfunnet. Jeg bruker mye tid på Internet, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg leser nyheter, ser Web-tv og spiller, det vil si, jeg pleide å spille spill, helt til i kveld. I kveld var det derimot noe annet. Det var noe feil med Internet, det var ikke raskt nok. Det virket som om jeg bodde i et U-land der man henter Internet i bøtter. HVORDAN I HELVETE skal jeg runde Internet med en hastighet som ikke klarer å holde følge med de .no-sidene som blir opprettet en gang? Jeg følte jeg hadde noe på gang. At jeg og Internet begynte å bli ett. Jeg har hørt noen mennesker uttale at “det ikke er noen som har bruk for 100 Mbit Internetlinje privat.” Da er det mest fristende å snu hånda, kikke litt på den, vifte litt tilfeldig rundt i lufta som oppvarming før man fiker personen med håndbaken, så hardt at 12-årsjekslene renner ut av smilehulla som sanden i et timeglass. At jeg kan føle det sånn er jo litt trist, tenker du. Det kan være, men jeg aksepterer det. For å sammenligne lurer jeg på hva jeg ville brukt like mye tid på i steinalderen, om jeg hadde levd da. Jakt hadde nok tatt litt av plassen, undersøkelser for å finne ut av hvilke sopptyper som kunne spises, og hvilke som var magiske og ikke minst bygge seg et hjem av noe slag.  Det eneste som kanskje var bedre i steinalderen var sjekking. Den med den største klubba kunne velge og vrake, om noen sa noe i mot kunne man klubbe dem i hodet, ta med seg dama og gå. Damene skulle ikke ha en bøtte champagne, de trengte ikke store diamanter og de trengte heller ikke rohypnol i drinken, man hadde klubbe som man ikke var redd for å bruke.

Så, kjære skaperen av Internet: Gi meg kraften jeg trenger for å fullføre. Gi meg sjansen til å gå dit ingen mann har gått før meg. La meg bli Kongen av ditt rike!